søndag 28. februar 2010

Greit Bestemor

Da anser jeg diskusjonen om Mathias som avsluttet.
Han var en viktig person.
Uten han hadde...

Ja, du vet hva jeg mener.

lørdag 27. februar 2010

En liten diskusjon med Mathias Lie

Selv om Anne må stå som en vesentlig del av denne historien er det lett å glemme Mathias.
Mannen til Karen, Annes datter.

Mathias gjør en ting, og det er å vise eller bevise at Jomfru Maria forsøker å holde Jesus tilbake.
Johannes-historien sett som en beskrivelse av et mord begått av Jesus.
Tilknytningen til Egypt med Salome-navnet fra et jødisk ståsted.
Overholdelse av budet om å tilgi sine fiender benyttet som knep for å ordne problematikken med Johannes som både skurk og helt (Egypt-håner, forsvarer av jødisk tradisjon, elsker eller ufarlig beiler til Maria).
Jesus kan umulig motsi argumentasjonen.
Men sett som et bud fra Isis via en liten negerjente til Jesus og videre til generelt framsielse av en sannhet, en evig sannhet, blir problematikken vanskelig. Like vanskelig som det er å tilgi mordere. Spesielt hvis morderen har gitt budet.

Jeg regner med at Mathias er enig så langt.

Da kommer vi til Mathias historie, og hva som leder fram til hans ståsted.
Lars som bøddel.
Mathias sønn Lars som drar til Usa.

Mathias er den som holder sin sønn tilbake ved å la hele familien avbildes sammen med et bilde av Lars.
Og utsagnet er sånn sett: "Grunnen til at jeg ble interessert i denne historien var tross alt Lars, selv om jeg er veldig glad i Anne. Også som sterk kvinne. Du må stå for dine handlinger men også for din tradisjon."

Mathias hadde stilt seg i Marias ståsted, men med den ganske merkelige dreiningen at han krever en tradisjon hvor Lars skal ha en ærefull Bøddel-historie å ta vare på.

Det er derfor med Mathias som Fastholdelsen I Bildet begynner.
Og han hadde samtidig løst et svært vanskelig problem.

torsdag 25. februar 2010

Ja, Odd var låst fast til et bilde, slik jeg også var

Grunnen til at mødre gjør dette er stort sett ikke ondskap.
Selv om skadefryden kan være påfallende.
Grunnen er at de jobber med ting. Ofte argumenter satt fram av sine fedre eller ektemenn.

Sånn sett låser de noe fast fordi de vil at sønnen skal jobbe med det.

Det vil vi jo stort sett ikke.

Takk for at du tok deg bryet med å være med på reisen, kjære onkel Odd.
Selv om du tross alt for meg alltid kun vil forbli lillebroren til Astri.

Og det er jo ikke det værste.
Og hils til moren min.

lørdag 20. februar 2010

En takk til mine adoptivmødre

Den første, og antagelig fra min mors side eneste, var Vesla Blaker.
Ingen trengte å vite om det.
Men min mor hadde ikke mulighet til å ta seg av meg ettersom hun sto som motvekt mot bestemor. Som heller ikke hadde mulighet til å ta seg av sine barn.
Og mor opprettholdt uten å vite det grunnlaget med Astri.
Jeg ble kjent med Astri gjennom henne selvfølgelig.
Og mor tok dessuten vare på Veslas egentlige navn. Karen.
Hun identifiserte seg med mannlige egenskaper.

At Jackie Miller ble viktig som bevisstgjøring av adoptivmødre for meg er opplagt.
Og jeg hadde en vill redsel for at jeg hadde drept henne med all skrivingen.
Omtrent slik Horseman i Hillermans første roman var det.
Og Hillerman er derfor en synliggjøring av indianerne som på ett plan de hvites adoptivmødre.

De kristne bør selvfølgelig huske på Jomfru Maria som en adoptivmor som tok på seg oppgaven fram til katolisismens sammenbrudd og oppdagelsen av Amerika.

Få folk til å slutte å breife med Lanzaroteturen til moren min og annet tull

Jeg vet dere benytter meg og mine sider.

fredag 19. februar 2010

Hva skal jeg si?

Jeg er sikker på at moren min ville takket dere.
For å få lov til å være med på moroa.

Hun var en tøff dame.

Tøffere enn Jomfru Maria og Neferteti.
Tilsammen.