Angående moren min.

Jeg vet hun ble drept.

Men et mord på meg koblet til henne har jeg visse motforestillinger mot.
Jeg har satt et spørsmålstegn ved hennes møte med nazister i 1942.
Og jeg godtar ikke noen forklaringer i den forbindelsen.
Hun var i seg selv en bærer av den skylden.
Min person er et resultat av den.

Dermed blir livsforsikringer (som denne gangen opplagt ble sendt med en mening), diverse tvilsomme brev, 2000 meldingen og andre, umulige å forholde seg på annen måte enn et bastant Utrop at jeg er min egen mor.

Og derfor må dø.

Jeg kommer ikke til å argumentere mot at jeg må dø.
Problemet er at så vidt jeg kan se ikke finnes mennesker der ute.
Det finnes ingen mordere, annet enn oppsopere av avfall, som i seg selv er døde.

Muslimene er døde som folk, og har tatt over en vesentlig del av våre liv.

Spørsmålet er derfor et grunnlag fra et vestlig ståsted.
Og om vi trenger aktiv dødshjelp.

Jeg anser mine private brev på nettet som den eneste plassen å skrive, idet privatlivet som sådant er fjernet.
At ingen tar tak i dette, tvilsomme meninger og annet, betyr at muslimen har tatt over deg som person.

Og viderebrakt mine meninger til amerikanere.