Stavrogin.

Eller Stav-anger, rog-anger, in-anger.

En halshugning av boka De Besatte av Dostojevskij vil være nødvendig for å avslutte Eiffel som symbol.
Det vil si bevisst å kutte vekk det første kapitlet.
Det som bl.a avslører en smisking fra Dostojevskijs side til russiske herskere rundt 1850 med inntagelse av en lakei-fortellerstemme (angrepet av Hesse i Steppeulven) og Gullivers Reiser som en metode for å få has på vanskelige knekter.
Lilliput contra Kjemper.

Eiffel, Statue Of Liberty og Kleopatras Pinner har sin ide å unngå revolusjoner over verden.
Kanskje et russisk forslag til andre kongedømmer fra tsarens side.
Det førte til Hitler og Verdenskrig 1.
England, Usa, Frankrike må ha vært involvert.

Når du har kuttet vekk første kapittel fremstår Stavrogin som mindre hyggelig, men han er fortsatt en helt.
Du skjønner kun at han er de sorteste sidene av Dostojevskij selv oppstått av bevisst selvavsløring.
Dermed blir avsløringen av at en av dem antagelig hadde et forhold til sin lærer mindre tøft.
Slik Nietzsches forhold til Wagner ikke var særlig tøft problematisert i England.

Du ser dessuten at Liputin som skikkelse er viktig.
Rasputin.
Putin.
Og grunnen er det enkle faktumet at Stavrogin som overgrep nr 2 i boka tar denne hedersmannen i nesen.