Konfirmasjonsbildet.

"Du må slå meg, nei jeg må slå deg, du spiller? Er du ikke slave?"

Noen Hannisdalsitater.

Konfirmasjonbildet av meg er ganske sikkert konstruert.
Med Purple Haze som grunnlag.
En blå bibel, Prest Flatø og meg i en idiotisk klipp, en rød genser og bevisst ekle briller.

Kommentert som Neighborhood Treath og Pretty Vacant.

Forsøket til å mimre seg tilbake med Ersekas venn nigger'n hjalp ikke så mye.
Erseka spilte (ut) sitt hat, men helt tåpelig.
Therese kan ha vært en Skal Vi Hate Litt?
Hannisdal som påstår at moren var tysker, i Nord Norge og faren bergenser er dermed et spørsmål om klassebildet.

Moren min hadde alltid bildet framme, skjult blant ca 50 bilder av resen av slekta.
Jeg har trodd det var min mors ekle spøk.

Men hvis det ikke er tilfelle kan jeg spørre meg om det finnes grader av noe interessant ved det.
Bortsett fra en evig Nazi-I-Auswitch.
Tja. En link mot Hendrix fører det direkte mot onkel Martin i rollen Gris-Fugl.
En egyptisk umulighet vinklet mot negeren.
Med moren min som en del av meg fører det mot Ma-Er -Erta, i konsentrasjonsleiren, Ma-Er-Ta.
Med Ruth fører det til rød-blå er Ruter.
Med faren min fører det mot ham som kommunist med ståstedet Jeg-Liker-Ikke-Jøder.
Med Lise Li fører det til øyeblikket de bestemte seg for å drepe Astri.
Med Martin J fører det til ham som skjult bak Lise på Rømskogen som nyter sin sønns livredde smil, kanskje grunnen til at jeg fikk navnet Ole.

Med Astri fører det mot en opprettholdt Allah-vinkling via Alfa og Lise, med henne skjult for familien, kun synlig via en A-lignende forbrenningsovn, og noen skap hun har vært livredd.

I forhold til meg er jeg alle disse.