fredag 27. august 2010

Vekte jeg deg?


Din gamle Kommi...

Mal apropos:
Hvorfor ble Tut Ank-Amon overøst med gull i sin sarkofag?
Han var tross alt ikke så ung da han døde, og kona hans ønsket seg sterkt en muslimsk mann som erstatning.

Fordi jødene påstod at deres sønn, avlet i Luxor av en hvit mann og en sort kvinne, eller omvendt, var den rettmessige Faraoen.
Også grunnen til at de ble kastet ut av Egypt forresten.

St Therese.

Moren min har et antikvitetsrom.
På det rommet sto det i ett av vinduene et kors.
Det ble stjålet, muligens av en yngre kvinne og hennes (etter hans utsagn) kommende ekteman.
Kvinnen jobbet ikke her ved den anledningen.
En trussel ble gitt av ektemannen inne på et spillerom som like etterpå ble ranet.

Min mor må ha savnet dette korset.
Der det sto satte hun en stor Heiniken-flaske, muligens som tilknytning til personer i slekta.
Hun hadde et bilde av mitt søskenbarn Tore over senga si.

Dette må bety at moren min var kristen.

Jeg fant et kvinnelig forbilde ut av den historien.
St Therese Francois Martin.
Og det er henne i bildet på en kristen kvinne jeg ble glad i, ikke ei tøyte som ønsket oppmerksomhet.
Men jeg tror at St Therese var også dette.
Hun ønsket å være Kristus.

Spørsmålet er om stjeling av et kors kan gjøres godt igjen.

Hva kan vi utlede av dette?

Har du en søster så EIER DU HENNE IKKE.

Men personer som anser at de eier henne kan bruke henne mot deg.
Og hun kan bli brukt mot deg etter at hun er død som et argument.

Engler f.eks viser med mitt søskenbarn Eli en ny og subtil mening.
Som kun var mulig å forstå for min mor som et irritasjonsmoment (hun hadde et bilde av meg og Eli sammen).

Kun jeg vet hva Engler betyr....

Det står parkert en rød sykkel utenfor mitt hus.

Den har stått der noen dager, låst fast til et stativ.
Så en dag, for 15 minutter siden, spaserte en muslim forbi og plasserte et pappkrus foran sykkelen, neskafe, og like etter stilte en sort bil seg foran sykkelen.

Det merkelige som deretter skjedde var at jeg umiddelbart gikk ut og plasserte en liptonpose på sykkelen, hvorpå den sorte bilen umiddelbart dro, og jeg utledet fra dette at muslimen var Kaffekrus plassereren.
Som igjen må bety at en del av meg virkelig ER eid av asiatene.
Jeg handlet i samsvar med et system.
På min egen måte.

Det er plassert diverse røde biler rundt i bygda dessuten.

Hva kan jeg utlede av dette igjen?
At en bil eller en sykkel brukt som symbolsk påstand er umulig å diskutere med, spesielt ettersom selvangivelsen min ligger i min postkasse den samme dagen.
Men det innebærer også at deltagerne i handlingen anser seg som en total Sannhet.

Skogskolen vs Folkehøgskulen

Dordi Nordheim minte meg på at Lise påstod at hun var byen, bygda OG skogen.
Jeg har sett palasset hennes i Lierbyen.
Og hun er Brandbu med sin Ma Ling konstellasjon.

Men på hvilken måte er hun skogen?
Hva gjør Hytta mi til en tvilsom ting?
Hva er grunnen til at jeg ikke bør bevege meg dit?
Hvorfor satte eieren av skogen en bom og låste?
Det er mange år siden, og ikke alle elsket den bommen.
Men en kamerat av meg plasserte sine sauer der.
Og Ma Ling har malt trærne blå.

Grunnen kan være at bygda gravde ned et lik i den skogen.
Moren min og tanten min var delaktige.
Men også andre.
Men Ma Li har så vidt jeg vet ikke vært delaktig.

Ma Li har ikke gjort Brandbu om til et senter for asiater.
Jeg vet fra kjellerens mørke at hun hater maling som pesten, spesielt Bjerke-malingen med den infame Djevelen på logoen.
Ma Li bare sitter og beskuer det som skjer.

Jeg tviler på at Ma Li beundret Hitler, og at hun må ha vært avisende til et møte med om så en eneste norsk nazist fra min mors side.
Men hun er skyldig i alt.
Man bygger sin avvisning på henne.

Fordi hun ofret et barn.

tirsdag 24. august 2010

I never talked to Bob Dylan.

Really?

But he said black men are like horses.

Girl In Black

Jeg var sammen med ei jente engang.
Noe av det første hun sa under vårt forhold var at hun kvelden i forveien hadde ligget med en neger.
Jeg tok ikke større skade av å høre det.
Broren hennes fortalte en lignelse om henne som jeg ikke vil gjenta.
Og siste gangen jeg møtte henne var i en falleferdig kåk hvor hun bodde sammen med en kriminell muslim.
Det var den gangen jeg møtte en person på et gatehjørne som spurte om jeg ville kjøpe hans rotte.

Jødenes historie kan teoretisk for en stor del handle om Luxor og dermed selvfølgelig også om en hvit kvinnes seksuelle erfarenhet med en neger.
Kanskje noe så problematisk at det var umulig å beskrive det senere.
Homofili mellom sorte og hvite, javel.
Lesbisk kjærlighet, greit nok.
Molok bør ikke tilbes.
Osv.

Når det gjelder Anubsvinklingen i forhold til jødedommen må den opplagt dels være feil.
Men et viktig poeng gjør den tolkningen nødvendig.
Det at man IKKE ofret et barn.
I forhold til Luxor kan det bety at ALLE andre gjorde dette, eller at det dreide seg om adskillig færre.
Men immanent i den beskrivelsen ligger det en Overlevelse.
Og Anubis har dette som en av sine egenskaper.
Ikke feighet, men manglende forståelse for idioti.

Vi kan dermed bevege oss til Molok og Ulvemoren og si at sammen viser de en kvinnelig vinkling som kan handle om Luxor, og at Ulvemoren ble den eneste måten å forstå noe utenfor Egypt da Anubis var gått under.

mandag 23. august 2010

Favorittsangen min med Bob Dylan ER Positively 4th Street

Helt til jeg hørte den med vinklingen Brian Har Laget Den.
Etter det blir det meste uforståelig, inntil Run For Your Life blir forstått i forhold til Nico.
Da blir Fort No-x et ståsted for å komme unna Nico.
Og innenfor den sammenhengen er det tenkelig at vi også kommer unna Brian, eventuell interesse for hva Dylan bedriver i senga, eller om han er talsmann for ALLE jøders seksuelle preferanser.

We are starting on the last mile, men jeg venter her til jeg får noen svar fra Bob Dylan.
Om Knotting.

søndag 22. august 2010

Chess Nut Three

Hvorfor nekter prince Charles å bli konge?

Fordi queen Elisabeth avsløres med en Nietzsche-frukt i handen?
Pennies from heaven, you walk into the nazi camp with a pen-seal in your hand.

Fordi Charles er så Heavy?

Eller fordi Jackie Miller er en av Cat-Dog-Sheep three og bare kan stå sammen med en virkelig Mann.

torsdag 19. august 2010

Venter på sønnen.

Hvis Christian Berg er min kjødelige far, teoretisk, kan ikke jeg fornekte ham eller hevne meg på ham, hvis jeg ikke får en farskapstest som bekrefter det. Men selv da er ikke han ansvarlig på noen måte.
Det er min mor som har valgt å føde meg.

Hun kan ha valgt løsningen fordi det gjorde det mulig å stå for sin fortid, og en tilknytning til min tante Ruth som må ha vært viktig for henne da hun var 17 år.
Dessuten ga faren min en tilknytning til noe annet enn nazisme.
Han var motstandsmann.

Imidlertid kan det ha gjort hennes forhold til meg umulig ettersom hun ikke kunne vedkjenne seg meg fra noen av vinklingene.
Jeg fornekter imidlertid ikke henne av den årsaken, bare poengterer at ved en bevisst splittelse som skjedde kan det gjøre forholdet mellom oss umulig.
Jeg godtar ikke henne i en nazistisk venskapssammenkomst.
Jeg godtar henne som lesbisk, selv om det kun dreier seg om en ungdomsflirt.
Hun har aldri vedkjent seg Berg som noen viktig person, og det er bare en teori fra min side.

Når jeg sier at Morrison er min far er det dermed fra den vinklingen det må forstås.
Han er arven etter Brian og må forstås fra den vinklingen.

Brian kan ha skrevet Light My Fire til ham, som en avstandstagen til Drive my Car og Beatles' samarbeid med Dylan som endte i mord i 1966.
Men Jim tok også avstand fra Brian umiddelbart med sangen The End som handler om farsmord.
Det muliggjorde en kreativ prossess som avsløres med konserten på Matrix i 1967 hvor Morrison er fullstendig inne i et sjalusidrama mot sine egen bandmedlemmer. Guttemisbruk og latterliggjøring av Light My Fire.

Dessuten tar Morrison tak i The World fra Rubber Soul på When The Music's Over hvor han synger: "We want the world and we want it now".
Han hadde dermed gått i Lennons og Dylans felle, men taler også for Amerika som en mulig Verdensmakt.

At Morrison lånte Nico til Brian som en betaling av gjeld for å ha knullet Pallenberg viser det infame ved ham.
Ettersom Waiting For The Nico-son kan tolkes som et Bastardbarn av en hundeknuller.

Jeg fornekter imidlertid ikke Pallenberg av den årsaken selvfølgelig.
Hun er ikke ansvarlig for noen av sine amrøse bekjentskaper eller utsagn.
At hennes handlinger fikk konsekvenser handler om Usa som en liten bygd i forhold til England.

Og opprettholdelsen av Brian som konge (David Bowie f.eks) kan virke bevisst fra Dylans og generelt Usas side.

tirsdag 10. august 2010


Voldekt med fotografi.


Uansett om dette bildet er tatt i en konsentrasjonsleir eller i friluft sammen med nære venner inneholder det en trussel.
Ikke mot nordmannen til høyre.
Selv om han er homofil vil han ikke lide noen skade ved å få det offentliggjort.
Huset hans kan bli brent ned, og han kan bli latterliggjort.
Men som du ser av jakka hans er han kun en sjafør.
Men en kvinne vil ligge dårlig an, omtrent som om fotografiet inneholder bilder av seksuell art.
Faktisk er det værre at det ikke gjør det.
Hun må forklare.
Og det peker mot Kvinnen som problem.
Hun står ikke alene.
Hun Faller.
Men den påstanden er samtidig en logisk latterlighet.
Mannen har ingen overlevelsesevne ettersom han ikke lager barn.
Plasser ham på et øde kontinent og han går under.
Plasser to kvinner sammen, som et forsvar mot mannen, og de går også under.
Plasser en hund sammen med dem, og du trenger ikke åpne døra.
Idiotpåstanden at vi er avhengig av hverandre fører mot kommunisme og Usa.
Den fører oss til Egypt.
Det fører til konklusjonen at Fallet er mulig, og at vi i det øyeblikket kommer til å befinne oss på et steinaldernivå.
Men der nede kommer kvinnen til å ha overtaket.
Og det kommer til å ta 1000-vis av år før vi når innsikten om jordbruk.
Moren min klarte opplagt å stå for dette fotografiet, ettersom hun ga meg det.
Og sånn sett er det viktig sett mot Lises Knebelbart-bilde og hennes Astri-bilde hvor hun avslører seg selv.

mandag 9. august 2010

Fornektet jeg moren min fordi hun ble voldtatt?

Hun ble antagelig gitt et tilbud i form av et speilbilde av meg selv som jeg hadde latterliggjort som det.
Og sånn sett var det lang vei tilbake til en normalisering av mitt forhold til henne.
Dessuten skjedde bruddet konkret etter en reise til Spania som virket som et tvilsomt opplegg, med en venninne av meg som medaktør.
Lever den venninnen idag?
Hun er død FOR MEG på en eller annen måte, slik en del mennesker jeg opplever ringer meg også er.

Men bruddet skjedde da hun etter å ha blitt plassert på gamlehjem skulle tilbake.
Hun var blitt en brikke som jeg ikke spilte med. En sjakkbrikke, på et sjakkbrett med kun sorte brikker, med meg som en liten hvit bonde som motspiller. Eller motsatt.
Deretter befant hun seg i en verden som på avstand opplevdes som et mentalt ingenmannsland.
Personene virket skurkaktige på en Dante-aktig måte.

Jeg fornektet ikke moren min av den grunnen heller.

Jeg sto og står i forhold til henne som overfor en person jeg ikke aner hvem er.
Men som avdekker sider av seg som kan være sider av meg selv som jeg ikke har skjønt.
Hennes møte med nazister kan være meg på en langt mer alvorlig måte enn ved henne selv.
Hennes samarbeid med de som konkret drepte henne er Meg.
Hun var bearbeidelsen av Astri som jeg kun kjente som en ufarlig side av meg selv, kun negativt sett ved at hun antagelig er årsaken til at jeg som 18 åring ble forelsket i en 14 års gammel jente.
Hun er Lise sett som opprettholdelsen av Slekten og Familien, som jeg ikke hadde forstått alvoret med.
Hun er Lotten, et bilde gjemt i en liten konvolutt med en sykkel på forsiden.
Et bilde i negativ, gjemt blandt A.M's papirer.
Da jeg ga bestemor en tegning av en rotte var det antagelig Lottens lille kjærlighetsærklæring.
Moren min var også søskenbarnet mitt, og hun hadde over senga et bilde malt av Oda Krohg, og kunstneren Marit Hovi hadde laget en skulptur som moren min anså som seg selv.
Hun var på en måte faren min og tante Ruth.

Moren min hadde en sterk følese av at hun ikke var noen.