Fornektet jeg moren min fordi hun ble voldtatt?

Hun ble antagelig gitt et tilbud i form av et speilbilde av meg selv som jeg hadde latterliggjort som det.
Og sånn sett var det lang vei tilbake til en normalisering av mitt forhold til henne.
Dessuten skjedde bruddet konkret etter en reise til Spania som virket som et tvilsomt opplegg, med en venninne av meg som medaktør.
Lever den venninnen idag?
Hun er død FOR MEG på en eller annen måte, slik en del mennesker jeg opplever ringer meg også er.

Men bruddet skjedde da hun etter å ha blitt plassert på gamlehjem skulle tilbake.
Hun var blitt en brikke som jeg ikke spilte med. En sjakkbrikke, på et sjakkbrett med kun sorte brikker, med meg som en liten hvit bonde som motspiller. Eller motsatt.
Deretter befant hun seg i en verden som på avstand opplevdes som et mentalt ingenmannsland.
Personene virket skurkaktige på en Dante-aktig måte.

Jeg fornektet ikke moren min av den grunnen heller.

Jeg sto og står i forhold til henne som overfor en person jeg ikke aner hvem er.
Men som avdekker sider av seg som kan være sider av meg selv som jeg ikke har skjønt.
Hennes møte med nazister kan være meg på en langt mer alvorlig måte enn ved henne selv.
Hennes samarbeid med de som konkret drepte henne er Meg.
Hun var bearbeidelsen av Astri som jeg kun kjente som en ufarlig side av meg selv, kun negativt sett ved at hun antagelig er årsaken til at jeg som 18 åring ble forelsket i en 14 års gammel jente.
Hun er Lise sett som opprettholdelsen av Slekten og Familien, som jeg ikke hadde forstått alvoret med.
Hun er Lotten, et bilde gjemt i en liten konvolutt med en sykkel på forsiden.
Et bilde i negativ, gjemt blandt A.M's papirer.
Da jeg ga bestemor en tegning av en rotte var det antagelig Lottens lille kjærlighetsærklæring.
Moren min var også søskenbarnet mitt, og hun hadde over senga et bilde malt av Oda Krohg, og kunstneren Marit Hovi hadde laget en skulptur som moren min anså som seg selv.
Hun var på en måte faren min og tante Ruth.

Moren min hadde en sterk følese av at hun ikke var noen.