lørdag 25. september 2010

Fortellinger fra Ole Horehaugs liv og levnet.

Det er en mulighet for at min bestemor Lise gikk i kompaniskap med sin mann Martin av en bestemt grunn.

Dels hadde hun et grunnlag med Amtmannens Døtre.
Som førte mot Generalens Døtre som et svenskt forbilde.
Hun må på et tidspunkt ha blitt gjort oppmerksom på navnet Schopenhauer.

Min tippoldefar Lars som var bøddel.

Etter at så mange elementer samlet seg var det naturlig for henne å bli med på projektet å starte en butikk på Brandbu.
Men bortsett fra at Martin og senere moren min likte dette som et yrke har det en del andre konsekvenser.

Bl.a at jeg i min ungdom begynte å høre på Beatles.
Hatet mot sangen The Word på Rubber Soul viser antagelig at jeg kommer fra en annen tradisjon enn personen som skrev den.
Die Welt Als Wille Und Vorstellung av Schopenhauer, og verket kan anses som et ståsted med filosofiske undersøkelser, slik Om Viljens Frihet er en undersøkelse av Viking-Norge og Moralens Grunnlag er en undersøkelse av Dansk-Dyriskhet.
Sett sammen viser disse tre uleselige filosofiske verkene at personen dels er selvmorderisk (sett linen selv), og at han hugger i stykker Tyskland som grunnlag for en Verden-forestilling.
Det fører mot Hitler som avslutning selvfølgelig.

Mer problematisk er det å si at Beatles er Nazisme fordi de spilte i Hamburg.
Enda mer problematisk er det å gi fra seg sangen The Word med grunnlaget Brian Jones' Walking The Dog.
Og til slutt er det problematisk hvis den egentlige meningen er å plante bildet av Lennon som nazist i hans verk.

Her er du.
Du er en Suppeboks.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar