Er jeg lei meg for at David Bowie har ligget med dama mi?

Nei.
Hadde han klart dette hadde jeg ansett meg som slått av ham.
Og jeg ville beynt å planlegge et nytt amorøst objekt.

Poenget er at dette var en del av en handel, på samme måten som sprengningen av et fly var det.
Og det ble konkret muliggjort av mennesker som flytter mennesker som brikker på et sjakkbrett.
Jeg hadde blitt manipulert over et så langt tidsrom at jeg ved et tilfelle ble ansett som slått.
"Sjakkkmatt".
Utført av amerikanere.

Og det var dermed en ganske sinnsyk sjakkspiller ettersom Amerikaneren spiller mot seg selv i sitt lille skidzofrene hode.
Det drreide seg om et strategisk trekk. For å få noe til å skje.


På samme måte skjedde nøyaktig det samme da en annen jeg elsker ble sendt til Brandbu for å knulle mannen til en dame jeg kjenner.
Hun ble plassert utenfor dagen etter for å se mine reaksjoner på strabasene.
Da jeg nektet å bli med på de spillereglene kom noen leende Oslo-jenter innom like etterpå.
Og ga meg en viss "respekt".

Jeg spiller kanskje mot en sinnsyk morder.
Men jeg spiller samtidig mot en anseelig mengde mennesker som anser dette som ren underholdning.

Inkludert dreping av 1000-vis av mennesker.

Og det er ikke Yoko Ono jeg tenker på.


Ps: En amerikaner ringte meg for litt siden og sa et sjakktrekket var virkelig vellykket.
Bil-Jezz kalte han fenomenet.
Men jeg kjemper ikke noe mer intenst mot Bowie av denne grunnen.
Jeg har kjempet mot ham siden han invaderte en hjemmeside i Stavanger og offentlig publiserte at en jente jeg kjenner var prostituert.
Dessuten var min kamp mot ham helt naturlig helt fra starten ettersom han var en fiende av Jackie Miller.
Det er ikke mulig å få meg mer sint på ham enn jeg er.
Tvert i mot skjeller jeg fyren ut fordi jeg føler medfølese med ham.