Jeg kommer i det følgende til å gå grundig gjennom deres religion.
Det innebærer at jeg må sette meg inn i deres religion, noe som synes umulig.
Spørsmålet blir da om det er mulig å gå inn i en kritisk argumentasjon med muhammedanerne uten å samtidig ta livet av seg selv.
Det kan bli spennende å finne ut.
.
.
.
.
Jeg har et minne om en Always-penn båret med hån av en muslim, så noen av dere er nok ganske involvert.
Kanskje dere kan opplyse meg om jeg bør ta skrittet fult ut?
En argumentasjon om gudstro f.eks.
Noe jeg finner fantastisk fraværende hos en del ekteskapsblandende, ikke-monogame, ikke-bedende, øldrikkende og svinespisende blandt de jeg har møtt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar