Jeg har prøvd å finne noen mening med 2-3 gjenstander fra tidlig 1900-tall.
Noen av dem ganske skremmende.
Det lyser en innbitt mordertrang og vanvidd fra en del av disse ganske geniale slektsmonumentene.
Men setter man dem sammen, slik også Lars' brev og bilde antagelig er det endelige symptomet på:
Lise Lie.
Rise Ri.
Det dreier seg om forskjellige varianter av dette temaet.
Fra en fars side, en brors, en kommende ektemann (antagelig ga faren til Rise hennes mann en symbolsk Premie fra det svenske "Pengegalopperiet") og fra den selvdiggende tøyta Lise Lie selv.
Alle var like interessert i Lise.
Alle syntes hun var ganske fantastisk.
Slik hun også viser med et uironisk og beundrende blikk mot sin militær-far.
En militærperson som antagelig kneblet og sablet Lars, Annes mann, med den geniale argumentasjonen:: "Jo, men jeg kan jo knulle kona di! Hæhæ!"
Hele det forpulte Brøttum lo antagelig.
Historien stoppet opp med Anne.
At det finnes noe etter henne er kun tilfeldigheter.
Mistag.
Feilsteg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar