Krokodillen.

Er Blakerfamiliens nabos benevnelse på sin kone. Men med De Lillos Tøff I Pyjamas og Jonas Fjelds Den Jævla Naboen kan det bety noe mer enn en oppdagelse av hvem Karen var som person. Først og fremst handler det om det idiotiske ved å avsløre at moren min plasserte meg hos en misbrukende kvinne, som levde opp til sin avdøde manns navn Sigvald. Det vil si benyttelse av sin søsters historie til egen gagn, noe moren min må ha skjønt og overlevd ved like godt symbolsk gi meg til henne. Det ble benyttet positivt av de som skjønte faren ved symbolikken til å fastsette en Kro-Ko-Die-Alone. Noe jeg gjør. Den samme filmen har en avsluttende invasjon av Olsenboligen etter sistnevntes innbrudd hos en ny Bang Johansen i Høye Nord. Scenen er spesiell, dels fordi Blunch har gitt fra seg Nietzschebarten til en av medarbeiderne. Hvorfor kan man spørre seg. Men hvis vi husker at person foran barteknabberen ligner Olav Hohle og at Olav sto tilfeldig ved siden av Benny som benyttet latterbokser som en generell utnyttlese av meg, benyttet også av Elvis Presley på scena, blir en del forståelig. Dels at den rød-hvite bommen ved Gulsjøen innebærer at Hohle familien har en rolle som politi overfor min familie, jeg er på ett vis låst fast til en symbolsk Rømskog. Men det handler om adskillig værre hendelser som går langt tilbake. Dobbeltheten, spesiselt med henblikk på O-Le symbolikk, går direkte til det berømte Discourse Of The 8 + 9. Fordi boka krever hieroglyffsk innelåsing av kontrakten med Osiris, på en spesiell stein, som er blå-grønn. Men det blir i boka benevnt som også en annen type stein. Og det spesielle med den er at den kan være en kode blant agnostikerne om indianerne, som gir en kobling både til meg og Astri. Azur-steinen.