Sett i forbindelse med utryddelsen av jødene kan jeg vanskelig påstå noe annet.
Det er ikke mulig å fortsette i en mytologisk opprettholdelse av kristenommen når jødene er utryddet på den ene halvdelen av spenningen Europa-USA, og samtidig vite at jødedommen er opprettholdelse av kristendommen.
Det betyr at jeg er kristen i den forbindelsen.
At kristendommen står overfor et pågående holocaust burde være opplagt for oppegående mennesker.
Det kan teoretisk utvikle seg til folkemord.
Men det foregår idag stort sett på en mainpulerende, symbolsk og dels skjult måte.
Så hvordan overleve i den situasjonen?
På samme måte som jødene overlevde.
Vi er dels stående i et totalt mørke (grunnlaget for kristendommen er borte).
Og vi befinner oss i en tro som er en opprettholdelse i seg selv.
Det kan sammenlignes med jødene i USA som så at deres trosbrødre ble utryddet i Europa.
Og ettersom vi alle dels står i begge de to realitetene er det teoretisk mulig å forholde seg til utryddelsen av kristendommen fra den synsvinkelen.
Men antagelig er det mulig å fortsette en mental kamp i forhold til dette kun utenfor kristendommens religiøse sfære.
Du må være klar over at du kan bli myrdet.
Lempt inn i en lastevogn og skutt i nattens stillhet.
Uten at noen løfter en finger.
Samtidig må du bevege deg i kristendommens rom som om du befinner deg i den som en konsentrasjonsleir.
Stå for den troen du har.
Og vite at du har rett.
Og samtidig være nådeløst ærlig om den og deg selv.
Dette kan sammenlignes med enhver konsentrasjonsleir og utryddelse og utnyttelse av mennesker.
Jødene, taterne, muslimene i Joguslavia, folkemord overalt.
Selv om du står i fare for å bli både mentalt og reelt utryddet, så har du allikevel en mulighet til å lære og forstå.
Og selvfølgelig vite at den som bekjemper deg står i en situasjon som innebærer at han ikke har den muligheten.
Bowie er bare en redd rotte-unge og kanalisering av en ekstrem mengde ondskap vekselsvis f.eks.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar