søndag 31. mai 2009

Jeg klarer ikke å gi meg! Snufs

Greit.

1.
Vi tar vinneren først.

Den kjenner jo alle allerede.

Billedgjort i utrolig mange sammenhenger.

Som en vederstyggelighet. Og en blasfemi.

Og en Avgud.

Haha! Vi vet bedre.

Gullkalven.

.
.
.

2.
Vi tar toern kort og konsist.
Sølv. Thin, men Tinn.
Sølvguttene.
Silversurfer.
Dylan visste hva han gjorde.
Tin-man kunne aldri hamle opp med Gulloksen.
Ingen slår den selvfølgelig.

.
.
.
3.
Trenger den noen introdukjson?
Er den ikke kjent over hele Hadeland?
(Untatt den lille flekken som fortsatt holder stand mot vikingene.
Nr 3 er selvfølgelig






Brons-ende Bukkende.


Jeg mottok et tips om en nedlastning av Stooges-konserten fra 1971 igår (med god lyd). En konsert Ron Asheton må ha forsøkt å gjort oppmerksom på (ettersom han ga den ut for flere år siden). At han ikke ville vise det virkelige alvoret med det som skjedde forstår jeg (jeg skjønte det ikke før jeg hørte opptaket igår).
Men hvis du ser den anvisningen i forhold til det jeg har gått igjennom, viser ikke dette en litt annen side av det? At Dylan fant en speil-henvisning i Europa i 1966 er mulig å tolke på forskjellige måter. At Iggy gjorde det i øyeblikket alt falt sammen i 1971 (han slo ned Ron) viser et enda dypere problem.
Men det å anklage den som har gjort oppmerksom på et problem viser også hvor fastlåst dette er.

Fresh Rag var en av låtene.
Hvorfor var det påfallende mange kunder som kjøpte røde bindpakker igår?
Er det mulig å spørre.
Jeg er ikke istand til å tenke logisk, den konserten ga en skremmende opplevelse.
At jeg ble manipulert er imidlertid opplagt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar