Johnny Thunders

Jeg liker Johnny Thunders.
Og jeg kan ikke gjøre noe med det.

Selv om jeg har en del motstridende forhold til ham kommer jeg ikke forbi det faktumet.

Det viktigste jeg har mot ham er antagelig Thunders inntreden i Englands punkmiljø i 1976, introduksjonen av heroin til Sid Vicious etc.
Og Rotten er antagelig enig.
Han gjenforente Sex Pistols da Thunders omsider var borte fra verdenskartet.
Og det skjedde fysisk med spikeren i kista-sangen Lucks Up.
Problemet er at jeg liker den sangen også, skrevet i ånden New York og London Boys sett som en vennelig kamp mellom umulige motsetnger.
Rotten ønsker Sex Pistols var en gjeng øldrikkende kamerater med den godmodige homsen Glen Matlock på bass. Og uten Sid vicious og Thunders innflytelse er de det, til dels.

Den andre årsaken er Thunders motstridene signaler i forhold til sin egen feminitet.
Den henger sammen med at han ble voldtatt av en sort mann, og han er derfor et problematisk symptom på amerikas traume.
Sid Vicious er ganske sikkert enig med meg når det gjelder det standpunktet.
Det å ligge med en sort person medfører ikke med nødvendighet et hat mot sorte, og heller ikke medfører det femininitet.

...

Sannheten er selvfølgelig at Thunders var en feminin person før han ble voldtatt.
Intervjuer med broren hans viser en påfallende likhet mellom dem.
Og intervju med moren hans viser et mulig katolsk/italiensk grunnlag som finner et maskulint speil med Dean Martin.
Thunders person må sees i sammenheng med Amerika, katolisisismen i USA, sorte som marerittbilde, og misbruket av England som et desperat forsvarsmiddel stående overfor de svarte (Thunders brukte Jaggers femininitet på Altamont i 1969, og mordet på en neger under den konserten, som grunnlag for sitt New York Dolls).

Allikevel gir Thunders en nøkkel i forbindelse ståstedet å forholde seg til menns feminine sider.
Problemet er at hans person innehar et konglomerat av motstridende sider av historien.

En hyllest av Thunders innebærer derfor en nødvendig nådeløs ærlighet mot seg selv og egne traumer.
Og en ærlighet mot Thunders i forhold til sider av ham som kan være problematiske.

Det innebærer ikke en fordømmelse av Thunders i seg selv.
Han kan f.eks blitt voldtatt av negeren for å kunne møte det problemet som representant for amerikanerne.
At han var på en reise i en forståelse av seg selv er opplagt.

Like opplagt er det at han kun kunne finne en forståelse om dette (i USA) fra Yoko Ono som japaner.
Og det er det 3.og svært viktige problematiske poenget med Thunders.
Hvorfor støttet han Yoko til en slik grad han gjorde?
For meg gjenoppretter han Lennons ære med Copy Cats.

Men hva ligger under Thunders forelskelse i Yoko Ono?